Med begge beina innenfor døra
/Veien mot drømmen om å bli børsemaker tar en skarp sving i riktig retning. En vinn-eller-forsvinn satsing hvor jeg bare dro til skolen og møtte opp har båret frukter. Jeg søkte på skoleplass gjennom de vanlige kanaler, men min situasjon plasserte meg langt bak i køen og hindret meg i å komme noen vei på den måten. Så hva skal man gjøre? Når man endelig finner sitt kall er ikke denne karen en som stopper ved første tegn til motgang.
“When life gives you lemons, don’t make lemonade. Make life take the lemons back! Get mad! I don’t want your damn lemons, what the hell am I supposed to do with these? Demand to see life’s manager! Make life rue the day it thought it could give Cave Johnson lemons! Do you know who I am? I’m the man who’s gonna burn your house down! With the lemons! I’m gonna get my engineers to invent a combustible lemon that burns your house down!”
I et desperat siste forsøk på å bli akseptert av den eneste institusjonen i Norge som utdanner børsemakere, Gauldal VGS, som jeg av flere har blitt fortalt er den beste veien til yrket, møtte jeg opp første skoledag uten mye forvarsel og prøvde lykken.
Det må tydeligvis ha gjort inntrykk siden det virket. Jeg er riktignok ikke en fullverdig elev i den forstand at skolen ikke er forpliktet til å bistå med lærlingplass og slike ting, men jeg får den samme utdanningen og kompetansen som mine medelever, som jeg gleder meg til å bli kjent med.
Jeg er selvsagt svært lettet og dypt takknemlig til alle som har bidratt til at dette kunne skje. Men nå starter alvoret og jeg skal gjøre mitt ytterste for å lykkes. Finnes det en bedre bursdagsgave!?
Spesielt takk til mine foreldre, Gunn, Erik, Lars, Morten og lærerene, samt ledelsen på skolen.
Here we go!