The real world experience
/I dag har jeg vært på utplassering på børsemakerverkstedet til XXL i Sandvika. Jeg skal returnere dit neste uke og fortsette å være der på tirsdager fremover. For meg som har kun ett mål, å bli børsemaker selv, er det å få litt ordentlig erfaring med bransjen og å få pille på våpen jeg ikke ellers ville hatt tilgang til en uvurderlig mulighet til å utvide min kunnskap, mål og forventninger til faget.
Jeg jobber sammen med to svært dyktige og hyggelige karer som bistår meg og svarer på spørsmål når jeg måtte ha det og jeg suger til meg all info jeg kan. Jeg forsøker å være en hjelpsom svamp som ikke er for mye i veien.
Som første arbeidsoppgave skulle jeg bytte kolbe på en Silma over-under hagle. En relativt enkel operasjon, men noe tilpassing måtte gjøres.
Først måtte jeg ta av skulderputen av gummi som sitter på enden av kolben. Dens oppgave er å absorbere rekylen. De er normalt sett skrudd i med to Phillips skruer. Etter at denne var tatt av måtte jeg fjerne den justerbare kolbeforhøyeren som man kan hvile kinnet mot når man sikter.
Denne var i veien for bolten som låser kolben til mekanismehuset.
Etter at denne var fjernet kunne jeg nå bolten med en lang pipenøkkel og skru av kolben.
Her ser vi avtrekkermekanismen eksponert. Det er en over-under hagle som vil si at den har to løp som ligger over hverandre. Våpenet har bare én avtrekker som avsikrer og bytter aktiv hammer ved hjelp av rekylen fra det første skuddet. Et lodd sitter i mekanismen; det er låst fast når begge hammerne er spent, men når det første skuddet går av frigjøres den og beveger seg på rykket fra rekylen. Dette låser opp den andre hammeren og når avtrekkeren er tilbakestilt vil det neste avtrekket være koblet til hammer nummer to. En finurlig mekanisme, men jeg må si jeg er litt skeptisk til løsningen. Den fungerer fint, men å ha noe som er basert på treghet og moment virker upålitelig, men min skepsis er uberettiget ettersom mange typer våpen baserer seg på en eller annen form for mekanisk treghet.
Huset ble forsøkt montert på den nye kolben, men den passet ikke helt, så kolben måtte files litt.
For å finne ut hva som måtte files presset jeg huset først på og tittet etter steder med motstand. Da huset ble fjernet igjen var det tydelige merker i treverket som indikerte hvor problemer oppstod. Jeg filte ned problemområdene, men huset ville fremdeles ikke gå inn på en tilfredsstillende måte. En av mine lærere, Erik, lærte meg en markeringsteknikk kalt "soting". Det innebærer å holde en del over en uren flamme slik at svart sot akkumulerer på delen, for så å forsøke å sette den inn der den skal og se på soten hvor delen gnisser mot andre ting. Fungerer mye på samme måte som markeringsblå, men mindre grisete og egner seg godt til å bruke på deler som skal i nærkontakt med treverk og det bygger mindre.
Til slutt passet den godt nok til å dra den på plass med bolten. En solid sammenføyning.
Fiks ferdig. Som sagt, en utfordrende oppgave på mange måter, men ikke rakettforskning. Jeg er litt var på å ta på meg oppgaver med større risiko for å feile fordi jeg tross alt jobber på et profesjonelt verksted og håndterer andre menneskers eiendeler og ønsker ikke å risikere å skade disse. Feil er det man lærer best av, men dette er ikke riktig arena for å utfordre meg selv eller skjebnen akkurat nå.
For meg som er spesielt interessert i repeterende skytevåpen, på et hovedsaklig mekanisk grunnlag, var det neste prosjektet svært interessant.
Jeg fikk mine klåfingrede hender fatt i en Winchester Model 1894 repetergevær!
Enda et fantastisk stykke historie designet av den beryktede John Browning og produsert av Winchester.
Våpenet hadde blitt vannskadet i flom og kolben trengte en liten overhaling, samt en komplementær vask og rens.
Her har jeg begynt å plukke fra hverandre våpenet for å bearbeide de individuelle delene. Jeg har ingen tegning å gå etter og ingen ekstensiv kunnskap om dette spesifikke våpenet så jeg lagde en plantegning for å holde styr på hvilken skrue som hørte til hvor, siden de var svært like, men med små variasjoner.
Jeg tok ikke så mange bilder av demonteringsprosessen siden jeg var ganske ivrig på å undersøke mekanismen, men her måtte jeg slå en splint ut gjennom et skruehull med en dor fra et lite hull for å koble sluttstykket fra ladearmen.
Her er den på vei ut av det nederste hullet (eller øverste i forhold til våpenet).
Stort sett fullstendig demontert og klar for en aften med deep sensual cleansing with Dr. Jansen.
Her ser man et tverrsnitt av mekanismen. Ladearmen(39), som mekanismen får sitt navn fra (lever-action), dyttes ned og føres rundt i en semi-sirkulær bevegelse. I løpet av denne bevegelsen forekommer alle operasjonene som gjør våpenet klar for nytt avtrekk. Våpenet er i bunn og grunn en vanlig boltrifle, det vil si det er ingen operasjoner som blir igangsatt av energi fra avfyringen i seg selv, men den har en intrikat manuell lademekanisme.
Når ladearmen(39) løsnes føres avtrekkerlåsen(45) ned og låser avtrekkeren(52). Denne hindrer avtrekkeren fra å bli engasjert uten at ladearmen er i "hjemmeposisjonen". Deretter dytter ladearmen(39) ned bunnplaten(33) som roterer rundt splint 34 og trekker låseblokken(40) ned, som holder sluttstykket(16) på plass og hindrer det fra å bevege seg ved avfyring. Siden blokken hindrer hammeren(25) fra å treffe tennstempelet(23) direkte er det en overføringspinne(41) i låseblokken(40) som kobler hammeren(25) til tennstempelet(23). Legg merke til formen på hullet i ladearmen(39) i punkt 43. Den er avlang for å tillate låseblokken(40) å bli trukket ned før noe annet slik at sluttstykket(16) kan bevege seg fritt bakover. Når ladearmen(39) bunner ut i punkt 43 (i den høyre enden av hullet) trekker den med seg sluttstykket(16) bakover som igjen dytter hammeren(25) bakover som låser den i avtrekkeren(53). Samtidig blir den brukte patronen (dersom det skulle være en) dratt med bakover, holdt på plass i sluttstykket(16) i bremmen på patronen. Når patronen er dratt ut langt nok til å klarere utkasteråpningen blir den spyttet ut oppover av den fjærbelastede utkasteren(20). Mens dette foregår blir en ny patron fra rørmagasinet(8A) under pipen(1) dyttet inn i patronløfteren(30) ved hjelp av magasinfjæren(7) og følgeren(6). Når ladearmen(39) er dyttet helt frem vil sluttstykket(16) engasjere patronløfteren(30) og klargjøre en ny patron til å bli matet inn i kammeret. Ladearmen dras så tilbake og alle stegene gjentar seg i omvendt rekkefølge og en ny patron er klar til å avfyres.
Men hvis det er en ting jeg har lært i dag så er da at jeg har mye å lære.