Strøm, spenning og Ohms lov

Vi har i det siste lært om strøm og spenning, mye på grunn av mine medelevers fremtidige utdanning innen bilmekanikk. Elektrisitet er ikke ukjent for meg, ettersom jeg allerede har fullført 2 år med elektroutdanning på den samme skolen jeg nå omutdanner meg på. Men det skader ikke med litt repetisjon.

De fleste har vel en viss anelse om hva elektrisitet er og hvordan det fungerer. Det er allikevel enkelt å ta det for gitt at det kommer energi ut av veggen din hjemme, men for den som hvis kunnskap stopper der kan man like gjerne kalle det magi. Men mye er jo akkurat det i dagens samfunn.

Det er mye jeg ikke kan noe om, men jeg kan prøve å forklare hvordan elektrisitet fungerer.

Elektrisitet er i bunn og grunn elektroner som flytter seg, det vil si hopper, med forskjellig "hastighet" og "styrke", fra atom til atom gjennom forskjellige materialer i en kjedereaksjon.

Gode ledere av elektrisitet er for eksempel kobber, aluminium, gull og sølv. De fleste metaller leder strøm siden de ligger ganske midt i det periodiske system, som betyr at de har et antall elektroner som gjør at det ikke skal så mye til at de gir fra seg eller mottar elektroner. Men atomene vil selvfølgelig opprettholde sitt korrekte antall elektroner så når de mottar ett ekstra elektron på den ene siden, spytter de ut et på den andre siden til neste atom.

Metaller er snille grunnstoffer når det kommer til å lede strøm, i motsetning til alkaliske stoffer helt til venstre som har få elektroner og er veldig gjerrige, og edle stoffer helt til høyre som har akkurat riktig mengde elektroner og vil ikke motta noen fler.

Det finnes unntak selvsagt, som Neon som blir brukt mye i lys, og Lithium som blir mye brukt i batterier. Ikke nødvendigvis fordi de er gode ledere, men de har sin plass i elektrisitetens verden de også.

Strøm

Elektrisitet er et produkt av to essensielle faktorer; strøm og spenning. Strøm er bokstavelig talt flyten av elektroner i en leder målt i Ampere.
Flere elektroner = mer strøm. Ampere (A), oppkalt etter André-Marie Ampère og defineres matematisk med bokstaven "I", er hvor mange elektroner som passerer et punkt på ett sekund. Må ikke forveksles med Coloumb, som er mengden ladning(et antall elektroner) som befinner seg på et punkt på hvilket som helst tidspunkt .

Den offisielle definisjonen er: «To parallelle og uendelig lange, rette, tynne ledere er plassert i vakuum med innbyrdes avstand én meter. Det går samme strøm i begge lederne. Dersom de påvirker hverandre med en lineær kraft på 2 × 10−7 newton per meter leder, er strømmen én ampere».

Siden elektroner er negativt ladede partikler går de fra minus til pluss, men strømmen beveger seg fra pluss til minus.

Det har vært mye frem og tilbake opp gjennom historien om hvilken vei strømmen egentlig går, men det har praktisk talt svært lite å si. Det er absolutt betydelig, men for dagligdags bruk er det helt irrelevant.

Spenning

Spenning er på sett og vis hvor "kraftig" strømmen flyter. Det er feil å si "fort" ettersom elektrisitet beveger seg med tilnærmet lik lysets hastighet, men for å forklare det enkelt er det "trykket". Spenning måles i Volt (V), oppkalt etter Alessandro Volta og defineres matematisk med bokstaven "U", og den offisielle definisjonen av en volt er: «Det elektriske potensialet (spenningen) over en leder når denne avgir 1 watt (W) effekt og fører en strøm på 1 ampere (A)».

I motsetning til strøm er spenning noe vi kan generere og kontrollere. Det vil si, når man genererer "strøm" så genererer man egentlig spenning, evnen til å flytte strøm. Ved å øke forskjellen på den positive og negative ladningen i kretsen kan man øke strømmens "vilje" til å flyte gjennom materialer.

Strømmen i seg selv beveger seg kun når kretsen sluttes og kan kun kontrolleres med motstander og forbruk.

Derav lynnedslag. Luft leder ikke strøm veldig godt. Tordenvær oppstår når spenningen i skyene blir så stor og elektronene vil ned til bakken så kraftig at de overkommer motstanden i luften og lager en lysbue for å frigjøre ladningen sin. Her snakker vi om flere hundre millioner volt og titusener av ampere.

Det er en vanlig misoppfatning at høy spenning dreper deg, eller at mye strøm dreper deg, men det er kombinasjonen av de to som dreper. Høyspenningssjokk opplever man på en daglig basis, når man får støt av statisk elektrisitet og lignende. Høy spenning, nok til å lage små lysbuer, men svært få elektroner som blir flyttet. Man kan også ta på en strømkilde som kan levere store mengder strøm, nok til å forkulle en på kort tid, men hvis kretsen man lager ikke har nok spenning (stort sett under 50 volt) til å overkomme motsanden i kroppen blir ikke kretsen sluttet og ingen strøm vil gå gjennom deg. Det er derfor lynnedslag er så farlig, for de har mer enn nok av begge.

Som bringer oss til motstand.

 

 

Motstand

Motstand er det som hindrer flyten av strøm og man trenger høyere spenning for å flytte mer strøm gjennom materialer med høy motstand. Motstand måles i Ohm (Ω), oppkalt etter Georg Ohm og defineres matematisk med bokstaven "R", og brukes får å definere resistansen i en leder.

Det er vanlig å trekke paraleller til vann når man skal forklare elektrisitet. Voltage er spenning og mer vann i magasinet gir mer trykk. Amperage er strøm og større rør (mindre motstand) gir muligheten for større flyt under samme trykk. Resistance er motstand og tynnere rør har mer motstand enn tykkere rør under samme trykk.

 

Effekt

Effekt er produktet av spenning og strøm når det utfører arbeid i en forbruker, for eksempel en støvsuger. Effekt måles i Watt (W), oppkalt etter James Watt og defineres matematisk med bokstaven "P". Offisielt er enheten definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen.

Ofte ser man watt oppført på elektriske artikler og generelt sett så er mer watt = mer bra, men det sier egentlig kun noe om hvor mange ampere apparatet trekker fra kursen den kobles til.

Du har sikkert lagt merke til at du har et sikringsskap hjemme. Det er der for å hindre brann og kun derfor. Vel, for å måle strømforbruk også, men først og fremst for å hindre brann. Som nevnt tidligere så er strøm ikke noe vi produserer, vi bare fasiliterer mulighten for strøm å flyte i en leder ved å tilføre spenning. I husene våre har vi 230V og det er nok spenning til å drive en god del strøm. Mer enn det du trenger og mer enn det som er bra for ledningene i veggene dine.

Hvis du tenker på at strøm er som vann i en ledning som på tengningen under så kan man forstå at hvis man prøver å bruke mer vann enn det er plass til så må vannet gå fortere for å levere samme mengden vann som om det hadde gått gjennom et større rør. Strøm slutter ikke, strøm gir seg ikke. Det fortsetter å presse seg på hvis du lar det, og farten og friksjonen vil bli så stor at røret vil bli veldig varmt. Akkurat som ledningene i huset ditt. Og de vil bli så varme at de smelter og starter brann. Derfor har vi sikringer som beskytter mot at det går for mye strøm i en kurs. Irriterende når sikringen går, men mye bedre enn at huset brenner ned.

 

Ohms lov

Ohm var en glup kar. Han fant ut hvordan alle disse enhetene hører sammen og fant opp en lov som gjør det svært enkelt å finne ut av hvordan de relaterer til hverandre.

Engelsk versjon av Ohms lov. V her er U for spenning, resten er som det pleier med R for resistanse og I for strøm.

Engelsk versjon av Ohms lov. V her er U for spenning, resten er som det pleier med R for resistanse og I for strøm.

Her kan vi se hvordan det alt henger sammen.

Vet du hvor mange ampere du har i et punkt og motstanden så kan du finne ut hvor mange volt som trengs for å drive så og så mye strøm gjennom så og så mye motstand.

Vet du hvor mange volt du har og strømmen som går gjennom et punkt kan du finne ut hvor mange ohm som skal til for å hindre så og så mye strøm i å flyte med så og så mye spenning.

Vet du hvor mange ohm du har og hvor mange volt som er i kretsen kan du finne ut hvor mange ampere som klarer å flyte gjennom så og så mye motsand med så og så mye spenning.

Måling av spenning gjøres i parallell, siden det er forskjellen i ladning man måler.Måling av motstand gjøres også i parallell, men det er viktig at det ikke går noe strøm i kretsen når målingen blir utført, ellers vil du få feil mål.

Måling av spenning gjøres i parallell, siden det er forskjellen i ladning man måler.

Måling av motstand gjøres også i parallell, men det er viktig at det ikke går noe strøm i kretsen når målingen blir utført, ellers vil du få feil mål.

Måling av strøm gjøres i serie, siden det er flyten av elektroner man måler, altså må de flyte gjennom måleinstrumentet.

Måling av strøm gjøres i serie, siden det er flyten av elektroner man måler, altså må de flyte gjennom måleinstrumentet.

Ohms lov, her med effekt også, og alle de forskjellige formlene man kan bruke, siden alt relaterer til hverandre.

 

Vekselstrøm og likestrøm

Likestrøm, som ble oppfunnet av Thomas Edison, også kjent for oppfinnelsen av lyspæren, er strøm som bare beveger seg en retning og er vanligvis brukt i lavspenningsapplikasjoner som finelektronikk og datasystemer. Det egner seg ikke til å føre strøm over lange distanser, i motsetning til vekselstrøm som førte til den store "strømkrigen" på slutten av 1800-tallet.

Vekselstrøm, oppfunnet av Nikola Tesla, Edisons største rival og som vi kan takke for mye av dagens teknologi, er strøm som endrer retning. Nærmere sagt endrer strømmen retning 50 ganger i sekundet, også kalt 50 Hertz (Hz).

Rettere kalt likespenning og vekselspenning, ettersom det er spenningens adferd som beskrives, men i dagligtale kalt likestrøm og vekselstrøm.

Tenk deg at du skal sage over en bit med treverk. Hvis du har en sag som bare kan sage en vei må du ha en veldig lang sag og løpe mot treverket mens du sager for å sage det over i en omgang. Dette er likespenning.

Hvis du har en sag som kan sage begge veier, da kan du stå på stedet hvil og sage frem og tilbake med en kort sag. Dette er vekselspenning.

Det er mye mer arbeid og ha en lang sag og løpe mot treverket enn å stå stille og sage. Man kan til å med stå stille og sage langt unna hvis man har langt nok håndtak (høy spenning).

Man kan selvsagt også bruke en motorsag (likespenning) og det har sine fordeler i og med at strømmen alltid beveger seg samme vei, noe som gjør det mulig med f.eks. transistorer, batterier, eller LEDer, ting som ikke ville fungert på vekselspenning.

AttractiveBeauty-62cc-Petrol-font-b-Chainsaw-b-font-20-Bar-3-6HP-6200-Saw-Chain-Cutting.jpg
Generering av vekseltrøm.

Generering av vekseltrøm.

Vekselstrøm er enkelt å produsere og enkelt å transformere opp og ned (mer og mindre spenning). Likestrøm lar seg ikke transformere så enkelt og må omformes til vekselstrøm før det kan transformeres. Dette gjør at, som hovedregel, vekselstrøm blir brukt til å frakte strøm over lange distanser og å drive større maskiner og bygninger, mens likestrøm blir brukt til finelektronikk og lavspenningsapplikasjoner som krever batterier slik som fjernkontrollere, mobiltelefoner og biler.

Over ser vi en graf som viser hvordan vekselstrøm ser ut i et oscilloskop. Som man ser er den effektive spenningen i en fase (en parabola (kurve) opp eller ned) ca. 115 volt oppe og nede, som til sammen blir en total spenningsforskjell på 230 volt!

Det er derfor det går ca 110V mellom en fase og jord.

 

Det er mer eller mindre det jeg har å si om strøm så langt. Det er et veldig stort tema og alt for bredt til å forklare alt her, men jeg håper dette var en grei oppsummering.

Ventilblokk - Produksjon 1 - Del 1

Som første oppgave i Produskjon-faget fikk vi i oppdrag og produsere en ventilblokk, som et læringsprosjekt selvsagt, med gitte spesifikasjoner og dokumentasjon. Det skulle hovedsaklig brukes håndverktøy for å bli kjent med den praktiske delen av fabrikasjon og å føle litt på maskinløst arbeid. Poenget med oppgaven er sage-, meisle- og fileøving, samt lære seg å lese og følge tekniske tegninger.

Sluttresultatet skal se slik ut:

Dette er en 3D printet modell av ventilblokken. Den er printet i PLA plast.

Vi skal i første omgang lage blokken uten hullene. Dette er del 1 som vist nedenfor,

Materialet vi jobber med er NS-EN 10279 varmvalset kanalstål (konstruksjonstål):

Kanalstål

Kanalstål

 

Første kapp

Vi startet med å kutte en bit av kanalstålet på 103mm. Blokken skal være 100mm, så det er lurt å kappe den litt for stor så man har materiale å jobbe med når man skal file og avrette endene.

Dette var det eneste steget der vi brukte maskiner. Vi kappet opp de individuelle arbeidsstykkene med en horisontal bevegelig båndsag.

Deretter filte jeg endene rette. Dette var litt kjinkig siden det var mye tynne kanter og lite å legge filen på, så det var viktig å gå forsiktig til verks. Endene skulle være både vinkelrette og nøyaktig 100mm, så dette var nervepirrende. Det er riktig nok det første steget, så om jeg hadde måtte begynt på nytt ville det ikke vært så ille, men alt som setter en tilbake svir.

Resultatet hadde selvsagt vært mye bedre om vi kunne freset sidene, men det er ikke oppgaven og en ellers fjollete åpenbar observasjon så jeg ble greit fornøyd med resulatet av mitt håndarbeid. Rom for forbedring, men godt nok for øyblikket.

 

Trimming av vegger

På bildet over kan man se at jeg nettopp har begynt å kutte og file ned veggene som man på plantegningen til høyre kan se skal være 25mm. Godset kommer med vegger som er 30mm høye. 5mm er mye å file så jeg kappet mesteparten av med baufil og lot nok materiale være til overs for avrettingen.

Når jeg ser tilbake på det burde jeg ha ventet litt lenger med å gjøre dette, ettersom bakflaten på blokken ble filt og pusset betraktelig ned senere i prosessen slik at de originale målene på 25mm nå er en smule kortere.

Dog når det er sagt så var ikke godset vi skulle arbeide på egnet til å produsere blokken slik den er på tegningen, men mer om det senere.

Etter at veggene var trimmet i høyden måtte de trimmes i bredden.

 

Avretting av utvendige vegger

C-kanal stål med rette yttervegger. Ikke et bilde av mitt arbeidsstykke ;)

C-kanal stål med rette yttervegger. Ikke et bilde av mitt arbeidsstykke ;)

Sidene på kanalstålet var ikke vinkelrette, i motsetning til bildet over og måtte files på utsiden for å oppnå en 90 graders kant.

Jeg hadde noen små problemer med dette, i og med at veggen skal bli helt flat og rett. Det er en nokså enkel flate å jobbe med, men måten jeg brukte filen på skapte noen utfordringer for meg selv.

Det ville vært løgn om jeg påstod at dette er like balansert som kostholdet mitt.

Det ville vært løgn om jeg påstod at dette er like balansert som kostholdet mitt.

Selve prosessen med å gjøre veggen vinkelrett gikk relativt knirkefritt, men etter at veggen var blitt så godt som vannrett oppdaget jeg at den bulte litt ut på midten i forhold til kantene og selv om ekstremitetene var korrekte, var ikke hele flaten rett.

Litt utålmodighet kombinert med til tider ujevnt trykk på venstre og høyre hånd og kanskje litt for hardt trykk gjorde at kantene ble slipt ned mer og raskere en midt på flaten. Jeg ble oppmerksom på det da stålet ble ujevnt fjernet og kantene ble mer skinnende enn midten. Det er kritisk å holde filen så rett som mulig og at stykket er festet så vannrett i tvingen som mulig. Jeg innså at jeg kanskje brukte litt for mye makt, og endret taktikk gankse raskt.

Dette er for øvrig en bemerkning som gjentar seg litt gjennom hele prosjektet og selv om jeg i utgangspunktet er veldig var på å ta for mye eller for hardt i og jobber meg vanligvis svært sakte mot målet, er jeg blitt enda mer oppmerksom på det nå som jeg jobber med toleranser jeg vanligvis ikke gjør. Når jeg tar vekk materiale jeg ikke har mulighet til å tilføre igjen, som en frisør som klipper hår (kanskje en dårlig analogi ettersom det finnes extensions og parykker og slikt, men poenget består) er det ytterst viktig å bli gradvis varsommere når man nærmer seg målet, på samme måte som, når man pusser noe, starter med grovt sandpapir og ender opp med sandpapir som like gjerne kunne vært toalettpapir.

Flatfil

Flatfil

Hyppig bruk av vinkeljern for å sjekke at kanten og flaten blir korrekt.

Hyppig bruk av vinkeljern for å sjekke at kanten og flaten blir korrekt.

I tillegg til kryssfiling som på bildet til venstre la jeg også filen rett på flaten parallelt med lengden på stykket og la press midt på filen der den hadde kontakt med midten av flaten. Dette viste seg å være veldig effektivt, men faren er at da følger man den eksisterende vinkelen på flaten, så dette gjorde jeg meget varsomt og nesten helt til slutt for å ta ned hevelsen mitt på som nevnt tildigere.

Alt i alt er jeg fornøyd med dette steget.

 

Retting av innvendige hjørner

Som man kan se på bildet til venstre så kommer kanalstålet med runde hjørner innvendig. Dette bidrar til strukturell styrke og stabilitet når det brukes i konstruksjon, men de måtte fjernes for å tilfredstille kravene på tegningen slik man kan se under.

Denne typen kanalstål heter C-kanal, i motsettning til U-kanal som vanligvis har vinkelrette vegger og kanter innvendig.

Jeg begynte med å kutte et spor ca 45 grader inn i hjørnet og prøvde å flate det ut så godt jeg kunne med både litt normal og litt uortodoks bruk av baufil. Deretter meislet og filet jeg ned de resterende flatene.

De innvendige veggene på godset kommer med en skjevhet fra fabrikken som ikke er oppgitt i dokumentasjonen, så når det kom til å lage hjørnet skarpt og rett fulgte jeg bare den eksisterende vinkelen på godset slik det er oppført på tegningen.

Ansatsfil kom godt med her. For å file den ene siden uten å påvirke den andre brukte jeg en flatfil der den ene siden ikke er taggete, men helt flat og vil ikke ta tak i noe materiale der du legger inntil.

Ansatsfil med en uhugget kant (safe edge)

Ansatsfil med en uhugget kant (safe edge)

Men som jeg nevnte tidligere så er det et problem her. Avretting og filing av innsiden kombinert med nødvendigheten av å file ned utsiden for å gjøre den rett resulterte i at veggtykkelsen, som skulle være 5mm ved toppen, ble noe mindre. Men det er ingen måte å unngå dette på bortsett fra å starte med annet gods som enten har allerede vinkelrette yttervegger eller rett og slett bare er tykkere. For mye materiale måtte fjernes for å oppfylle noen krav slik at andre krav ble uoppnålige. Da kan man jo spørre seg hva som er viktigst, funksjon eller estetikk, og funksjon trumfer nok som oftest form, men det var vanskelig å kompromisse her, ikke fordi jeg ikke ville men fordi stort sett alle kravene er funksjon.

Som man her kan se så mangler det en del materiale i veggene. Det er mye av grunnen til at jeg lot de dype porene på innsiden av veggene være da jeg slipte og pusset stykket i det siste steget.

 

Filing av detaljer (45°, 90° og vinkelhjørne)

Vinkelhjørne

Her brukte jeg målestokk, skyvelære, rissepenn, baufil og ansatsfil.

Jeg målte opp 15mm på alle tre sidene som skulle kappes bort og risset opp hjelpelinjer. Deretter sagde jeg bort hjørnet med baufil og sørget for å holde meg godt på innsiden av streken for å gi nok materiale til å finjustere med fil.

Det frustrerer meg nevneverdig at jeg tok for mye av her og som sagt tidligere lærte jeg å gå enda varsommere til verks etter dette, men til mitt forsvar hadde vi nettopp fått splitter nye filer som var betraktelig kvassere enn den jeg hadde brukt opp til det punktet. Jeg ble overrasket over hvor mye mer effektiv den var, og i min iver etter å gjøre vinkelen perfekt ble det tatt litt hardt i.

Der er selvsagt ingen unnskyldning, kun et mentalt notat til refleksjon.

Men selve vinkelen ble jeg veldig fornøyd med.

Fin vinkel men desverre litt for lang. Det syns ikke på dette bildet, men siden som her går opp og ned er ca 0,7mm eller noe i den duren for lang.

Dette gikk relativt greit, men den ene siden ble litt for lang.

 

45°

Dette gikk relativt greit. Målte opp, risset, sagde og filte ned. Benyttet også en vinkelmåler for å påse korrekt vinkel.

Vinkeloverfører

Vinkeloverfører

Siden innerveggen på stykket er skrått kan det se ut som om flaten ikke er rett, men det er bare en illusjon.

Dette steget ble jeg også ganske fornøyd med.

 

90°

Ikke dårlig.

Ikke dårlig.

Igjen fikk ansatsfilen skinne. Blandt andre nevneverdige bidragsytere kan jeg nevne skyvelære, rissenål og ikke minst baufil. The Fantastic Four.

Benyttet meisel for å prøve å gjøre den indre vinkel så spiss som mulig. Fungerte greit, men den kunne blitt spissere. Mulig selve åpningen ble litt mindre enn 20mm, men det kan ha sammenheng med at hele stykkets bredde, som skulle være 60mm muligens også ble litt sammentrukket i filingen av ytterveggene.

Stort sett fornøyd med dette steget. Mulig jeg kommer tilbake å utbedrer det noe senere, men i skrivende stund er det ikke så mye jeg får gjort med det.

 

Pussing og sliping

Om ikke annet ble den skinnende og blank. Ihvertfall delvis.

Brukte fin fil og smergel til å pusse all sidene blanke. Fikk vekk det meste av det originale beskyttelseslaget fra fabrikken, så den er fin å se på, men porene på innerveggene satt så dypt at jeg ikke turte pusse dem mer med tanke på punktet jeg har tatt opp tidligere om at godstykkelsen i veggene hadde blitt mindre enn de allerede er. Stål med anoreksi er en lei sak.

Forsiden

Baksiden

Alt i alt førnøyd med hvordan dette ser ut. Noen riper og "dype" spor i metallet, men ville jeg hatt vekk de hadde jeg kunnet stått og pusset til jeg ble like blå i ansiktet som stål anløpet ved 300 °C.

I etterpåklokskapens navn burde pussingen vært noe av det første jeg gjorde ettersom de glatte, og nå på alle måter ikke-ruglete, sidene fasiliterer enda mer eksakte mål, og hindrer at de målene blir feil når pussingen av stykket er det siste som skjer.

 

Oppsummering

Som første oppgave i produkson-faget er jeg alt i alt nogenlunde fornøyd med resultatet. Jeg tviler på at stykket mitt vil bestå alle kravene med glans, men med relativt lite tid og kun håndverktøy vil følgelig sluttproduktet ikke følge samme standarer som om det var maskinert.

Nå er det riktig nok både rimelig og urimelig å sette håndlaget opp mot maskinprodusert, men jeg kan være litt av et petimeter og setter veldig store forventninger og krav til meg selv når det kommer til slike ting.

Det er alltid rom for forbedring og jeg har lært mye av dette prosjektet så langt, men ikke minst lært meg selv å kjenne litt bedre, noe som kanskje er den viktigste lærdommen av alt.

Verktøylære 1 (Skyvelære)

Når en skal gjøre noe ordentlig er det essensielt å ha skikkelig utstyr, men like viktig er kunnskapen om hvordan det brukes riktig og ikke minst hvordan det brukes feil. Hvilket ikke alltid er så selvsagt.

Vi har begynt å skrape overflaten på berget av verktøy som er tilgjengelig og som en måtte trenge i produksjonen av alt mulig rart, men vi begynner nokså grunnleggende med...

Skyvelæret!

Skyvelæret er en gammel kjenning; jeg har målt både opp og ned og inn og ut av mye rart, men selv gamle venner avduker nye sider av seg selv i blant.

  1. Målekjeft (for utvendig måling)

  2. Målespisser (for innvendig måling)

  3. Målestang (for dybdemål)

  4. Måleskala (millimeter)

  5. Måleskala (tommer)

  6. Nonieskala (millimeter)

  7. Nonieskala (tommer)

  8. Utløserknapp

1) Eksterne mål    2) Interne mål    3) Dybdemål

Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk lærte noe nytt. Jeg har tidligere sett og til en viss grad forstått meningen med nonieskalaen, men jeg har aldri hatt bruk for den eller noen gang hørt den blitt kalt "nonieskala".

Den mest komplekse delen av et skyvelære, nonieskalaen, er oppkalt etter den portugisiske matematikeren Pedro Nunes som på latin het Petrus Nonius, derav navnet.

Jeg har hørt det blitt kalt "Vernier scale", "Vernier gauge", "Calipers" og så videre, men "nonieskala" var nytt for meg. Navnet blir svært lite brukt på engelsk, til fordel for overnevnte "Vernier" som ble popularisert av den franske astronomen Jérôme Lalande.

På bildet over er det forklart hvordan nonieskalaen fungerer.

Som man kan se er prinsippet relativt håndgripelig, det er ganske enkelt en komprimert og forskjøvet skala som indikerer hvor mye målet er tilsidesatt i mindre enn en millimeter, ofte med oppløsning på 0,1 eller 0,05 millimeter. Skyvelære med nonieskala-segmentering helt ned i 0,02 millimeter eksisterer også, men da kan du, om måleobjektet tillater det, like gjerne bruke et mikrometer, eller et digitalt skyvelære om du trenger så nøyaktige mål.

9 millimeter fordelt på 10 streker. Dette gjør at du får en forskjell på 0,1 millimeter for hver indikasjon (strek) på nonieskalaen og det er bare å se på hvilken indikasjon som stemmer overens med en indikasjon på måleskalaen så har du sub-millimeter målet ditt! Trenger du høyere oppløsning er det bare å segmentere ytterligere og legge til flere indikasjoner.

-

Skyvelæret har også en måleskala i tommer, men den hopper vi glatt over for vi lever da virkelig i et moderne samfunn... De eneste nasjonene som fortsatt bruker det imperiske system er USA, Liberia, Burma...

...og månen.

Selv om det må nevnes at NASA brukte metrisk får å komme seg dit.

-

Selv om enkle skyvelære er relativt primitive instrumenter er de nøyaktige og enkle å bruke og er udiskutabelt en metallarbeider's beste venn. Etter at jeg har blitt bedre kjent med denne gamle ørnen er jeg spent på hvilke hemmeligheter annet verktøy skjuler. Jeg kjente ham visst ikke så godt som jeg trodde jeg gjorde!

Design og produksjon av navneskilt

Da var året i gang for fullt og som en av de første oppgavene vi fikk skulle vi designe og produsere (ved hjelp av 3D printer) et navneskilt til bruk på personlige oppbevaringsbokser.

Vi var stilt relativt fritt til å velge design selv, noe som er veldig positivt ettersom det utfordrer en til å tenke selv og gir muligheten til høy kunstnerisk frihet.


Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited to all we now know and understand, while imagination embraces the entire world, and all there ever will be to know and understand.
— Albert Einstein
MakerBot som printer en dodecahedron med endoskjelett.

MakerBot som printer en dodecahedron med endoskjelett.

Vi lastet ned 123D Design som er gratis programvare laget av Autodesk. Det er et nokså simpelt program men du kan gjøre ganske mye i det.

123D Design

123D Design

Personlig har jeg i lengre tid brukt Blender som også er et gratis program, men i motsetning til 123D Design så er det Open Source og ekstremt mye kraftigere og mye mer fleksibelt.

Men det er ikke rettferdig å sammenligne dem, for bruksområdene er veldig forskjellige.

Når det er sagt så har 123D Design en viktig funksjon som er litt mer komplisert i Blender og det er en veldig strømlinjeformet måte for å printe i 3D.

Modellen over er navneskiltet som jeg tegnet i Blender, og teknisk sett kan jeg eksportere til .STL (STereoLithography) som er standard-formatet for 3D printing, mindre kjent som stereolitografi, men jeg visste ikke hvor stor den kom til å bli i virkeligheten siden jeg ikke har satt meg inn i STL eksportering i Blender.

Selv om jeg fint kunne brukt 123D for hele prosessen er kontrollene uvante for meg og jeg er mye mer komfortabel og produktiv med Blender. Men hvis jeg bruker litt tid på å lære det er jeg sikker på at det kan bli enda et produktivt verktøy for meg.

Jeg eksporterte skiltet som en .OBJ som er et annet standard format brukt til 3D modeller.  Deretter importerte jeg det inn i 123D Design for så å fullføre designet.

Det eneste som gjensto var å fortelle 3D printeren hvor stor jeg ville ha den og vi hadde fått dimensjoner vi måtte holde oss innenfor. Navneskiltet kunne ikke være større en 80mm x 50mm x 5mm. Der kommer 123D Design inn. Det er laget med tanke på blandt annet 3D printing og det har millimeterskalaer og mål i det virtuelle miljøet som gjør det svært enkelt å se og kontollere nøyaktig hvor stor objektet skal bli når det blir printet. Jeg likte denne funksjonen og som sagt så vil jeg sikkert lære meg å like resten av programmet også.

Det ferdige produktet! Fantastisk.

Materialet som navneskiltet blir printet i var gips, noe jeg ikke visste gikk an. Ettersom jeg fikk en innføring i mulighetene med 3D printing og alle de forskjellige materialene man kan printe med, ble jeg svært imponert over hvor langt teknologien har kommet på så relativt kort tid og det har åpnet øynene mine for hva som nå er innenfor realitetens grenser å faktisk produsere. Jeg gleder meg til neste prosjekt som involverer 3D printing og er spent på hva jeg kommer til å lage i fremtiden!

Når drømmen blir (litt mer) virkelighet...

Jeg har siden så lenge jeg kan huske vært svært interessert i skytevåpen.

Det er selvsagt tragisk at de blir brukt i menneskelige konflikter, men jeg ser mer på dem som et viktig verktøy, til for eksempel jakt, kriminalitetsbekjempelse, sport eller rekreasjon.

A sword never kills anybody; it is a tool in the killer’s hand.
— Lucius Annaeus Seneca

Det er hovedsaklig det tekniske og mekaniske aspektet ved våpen som interesserer meg mest. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er som fascinerer meg slik ved det, men selv om teknologien er relativt primitiv tror jeg de aller fleste gutter deler min forkjærlighet for ting som sier bang.

Jeg har også så godt som vokst opp i et verksted, og lukten av sveiserøyk og olje er for meg et kjært minne.

ArmaLite Rifle 15, designet av Eugene Stoner.

Selv om teknologien er gammel er det stadig innovasjon, og i moderne våpen er det små toleranser og ekstremt høye krav til både sikkerhet og presisjon, så det er viktig med fagfolk som vet hva de gjør.

The problem is not the availability of guns, it is the availability of morons.
— Antonio Meloni

Nå som jeg på mirakuløst vis har fått muligheten til å gå videregående på nytt og utdanne meg til noe jeg brenner for, med friskt mot og reell motivasjon kan jeg trygt si at drømmen om å gjøre min lidenskap for skytevåpen til en karriere er ett skritt nærmere, nemlig i børsemakerfaget, hvilket er et nisjeyrke som jeg akter å bidra til å holde i live.

Audentes fortuna iuvat